Ord totalt: 36001

Buss igjen. Laayoune-Marrakech. Langt.

”Korleis er det ikkje rettferdig? Du har ikkje gjort anna enn å snuble og sove så lenge denne hustoria har vart!”

”Ok, eg innrømmer at eg har vore meir på bakken enn somme andre, men eg har i alle fall berre blitt skildra som at eg har litt stor mage. Fotonetta har dobbelthake og fikk drosjevogna til å knrie, og Pulsarina var overraskande feminin!”

”Kva med meg?” sa den sure stemma til nettopp Fotonetta.

”Ingenting!” sa Heltepetter. Det funkar aldri, men han kunne berre håpe at ho ikkje hadde høyrd kva han sa, elles var det ute med han. Ho kunne berre setje seg på han, så kunne han vinke farvel til ein statue på torget og heller håpe på ein minnemynt.